Forord
I takt med at vi har fått økt kunnskap om hjernen og effekten av sykdom og skade som kan ramme den, har klinisk nevropsykologi som psykologisk spesialitet gjennomgått en betydelig vekst. Antallet norske nevropsykologer øker, og relevansen av klinisk nevropsykologi anerkjennes på stadig flere arenaer innen helsefaglig virksomhet.
Denne veilederen beskriver forutsetninger for faglig og etisk forsvarlig utøvelse av klinisk nevropsykologisk arbeid. Den er primært ment å være til støtte for nevropsykologer i deres yrkesutøvelse, og har som siktemål å bidra til konsistent praksis blant norske nevropsykologer. Veilederen skal også være informativ for brukere og bestillere av nevropsykologiske tjenester, med beskrivelse av hva som representerer god fagutøvelse.
Revisjonsarbeidet er gjennomført i perioden jan. 2022 - feb. 2024 av følgende arbeidsgruppe: Stian Stangeland Maroni (Leder), Ingerline Kvitvik Aune, Marta Gorecka, Arne Gramstad,
Tor Ivar Hansen, Marianne Løvstad, Annette Holth Skogan, Kristian Sørensen, Katrin Tiller. Sàmi psykologasearvi (Samisk psykologforening) har ved leder Dagmar Patricia Steffan bidratt der samiske kontekster og hensyn er nevnt.
Gruppen har arbeidet ut fra følgende mandat gitt av styret i Norsk Nevropsykologisk Forening (NNF) i november 2021:”Arbeidsgruppen har i mandat å utarbeide utkast til revidert veileder i klinisk nevropsykologi innen NNFs årsmøte i november 2023."
Veilederener tilrådd av styret i NNF i styremøte avholdt 08.02.2024
Oslo, 08.02.2024
Introduksjon
Klinisk nevropsykologi
Klinisk nevropsykologi baserer seg på kunnskap både om normal hjerneutvikling og hjernefunksjon, og om virkningen av ulike forstyrrelser, skader og sykdommer som påvirker den. Klinisk nevropsykologi er “en anvendt vitenskap som studerer betydningen av både
avvikende og normal hjernefunksjon for et bredt spekter av kognitive, emosjonelle, og atferdsmessige funksjoner”. (Board of Directors (2007) American Academy of Clinical Neuropsychology (AACN) Practice Guidelines for Neuropsychological Assessment and Consultation. The Clinical Neuropsychologist, 21:2, 209-231.) Klinisk nevropsykologi omhandler utredning av forholdet mellom hjerne og atferd, men har også et betydelig fokus
på rådgivning og klinisk intervensjon. Klinisk nevropsykologisk praksis fordrer derfor spisskompetanse knyttet til hjerneorganiske forhold i kombinasjon med bred allmennpsykologisk forståelse.
Hva er en spesialist i nevropsykologi?
Nevropsykologi er en klinisk spesialitet for psykologer i Norge. En spesialist i nevropsykologi er en autorisert psykolog, oftest med fullført profesjonsstudium i psykologi. Ansvarlig godkjenningsmyndighet for autorisasjon er Helsedirektoratet (yrkeskvalifikasjonsdirektivet
(2005/36/EF). Utenlandsk utdanning eller kvalifikasjoner fra EU/EØS vurderes og godkjennes eventuelt som ekvivalent av HK-direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (fra 1.jan 2023). Kvalifikasjoner som vurderes likestilt med den norske spesialistutdanningen
i nevropsykologi må vurderes og anbefales av fagutvalget for nevropsykologi i Norsk Psykologforening.
Tittelen Spesialist i nevropsykologi innebærer at psykologen har fullført 5-årig
spesialiseringsprogram i klinisk nevropsykologi med de krav til praksis, veiledning, kurs og skriftlig arbeid som er definert i Norsk Psykologforenings spesialistreglement, med utfyllende bestemmelser for fordypningsområdet i nevropsykologi. Tittelen “nevropsykolog” benyttes i enkelte tilfeller av psykologer under spesialisering. For å unngå uklarhet rundt tittelbruk anbefales det imidlertid at ikke-spesialister benytter tittelen psykolog eller psykolog under spesialisering i nevropsykologi.
Nevropsykologens rolle
God forvaltning av rollen som nevropsykolog krever at man i tillegg til spesifikk kunnskap om hjerne-atferd sammenhenger, psykometri og fortolkning av testresultater evner å trekke veksel på den generalistkompetansen man har som psykolog. Nevropsykologer vil ofte utøve yrket i skjæringspunktet mellom en rekke tilgrensende fagområder. Dette setter krav til at nevropsykologen kombinerer oppdatert kunnskap og beste praksis fra tilgrensende nevrofag og andre psykologiske spesialiteter og fordypningsfelt.
Nevropsykologer vil vanligvis ha utredning, behandling og oppfølging av pasienter som sine hovedoppgaver. Mens utredning av utviklingsforstyrrelser og ervervede hjerneskader pleide å utgjøre hovedandelen av våre kliniske problemstillinger, benyttes nevropsykologens kunnskap nå i økende grad også ved utredning og behandling av psykiske lidelser hos barn, unge og voksne. Mennesker med lærevansker og kognitive vansker har større risiko for å utvikle
langvarige og tilbakevendende psykiske lidelser av moderat til alvorlig grad.
Nevropsykologers i spesialisthelsetjenesten er derfor avgjørende for bred og helhetlig forståelse av pasientenes behandlingsbehov, tilpasning av terapiform og videre utarbeidelse av hjelpetiltak
I takt med utvidelse av rolle og arbeidsområder, bør den nevropsykologiske kompetansen synliggjøres på en måte som gjør den tilgjengelig og nyttig i samarbeid med annet helsepersonell. Å delta aktivt på flere arenaer (f. eks konsultasjon, rådgiving av psykologer og andre faggrupper, forskning/undervisning eller adm./faglig ledelse) vil kunne øke fagets
utnyttelsesgrad og relevans. En utvidet rolleforståelse og bred rolleutøvelse med god formidling av nevropsykologisk fagkunnskap vil bidra til økt kjennskap til, og anvendelse av faget, og bidra til mer informerte kliniske avgjørelser og økt kvalitetssikring av de tjenestene pasientene mottar i helsevesenet.
Hvor arbeider nevropsykologer?
Nevropsykologer utøver sitt kliniske virke innenfor alle deler av helsevesenet der utredningog/eller behandling av hjerne-atferd-relasjoner kan være relevant; i somatisk helsevesen, på nevrologiske avdelinger, i rehabiliteringsinstitusjoner, i habiliteringstjenesten, innenfor psykisk helsevern for barn, unge og voksne, i tverrfaglig spesialisert behandling, som avtalespesialister i helseregionene, i barnevern, NAV eller i privat virksomhet. Ettersom vi i dette dokumentet omtaler nevropsykologers rolle som tilbyder av helsetjenester, benyttes
betegnelsen “pasient” i dette dokumentet.
(For oversikt over lovverk, reglement og annet som regulerer nevropsykologers faglige virksomhet se Vedlegg 1)
Fagetikk
Fagetiske retningslinjer skal være til hjelp gjennom hele prosessen fra henvisning til saksavslutning. Resultatet av den nevropsykologiske utredningen vil ha konsekvenser for både pasient og andre parter. Nevropsykologer er forpliktet til å følge etiske retningslinjer for nordiske psykologer (EPNP) (Norsk Psykologforening, 2022). De etiske retningslinjene skal hjelpe nevropsykologen til å reflektere over komplekse problemstillinger og til å være forberedt på etiske dilemmaer som kan oppstå. De er organisert etter følgende fire hovedprinsipper:
- Respekt for klientens rettigheter og verdighet
- Kompetanse
- Ansvar
- Faglig integritet
“Den etiske beslutningsprosessen” kan være et nyttig hjelpemiddel når man står overfor en etisk problemstilling. Denne er omtalt i EPNP og inneholder flere trinn:
- Identifisering av etisk relevante temaer og problemstillinger
- Utvikling av alternative fremgangsmåter
- Vurdering av kortsiktige og langsiktige fordeler og ulemper ved hver av fremgangsmåtene, i forhold til alle som er involvert eller kan bli berørt
- Valg av fremgangsmåte etter grundig vurdering ut fra verdier, prinsipper og retningslinjer
- Handling med forpliktelse til å ta ansvar for konsekvensene av handlingen
- Evaluering av resultatet av fremgangsmåten
- Psykologen retter opp eventuelle negative konsekvenser eller gjenopptar beslutningsprosessen hvis det viser seg at det etiske spørsmålet ikke er løst